Tilbake til startsiden

Hovik Nordre

 

 

 

Høvik Nordre ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Plahte var en dyktig forretningsmann som tjente en formue i England på import av trelast fra Norge. Senere var han blant annet med å starte sementfabrikken i Slemmestad.

Høvik Nordre lå opprinnelig nordøst for Høvik Søndre. Plahte så at det ble tungvindt å drive eiendommen på begge sider av jernbanen, og i perioden 1870-1890 ble sannsynligvis alle husene på Høvik Nordre enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. Det nye våningshuset var et laftet tømmerhus.

En av Plahtes døtre fra første ekteskap, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren Christian Skredsvig. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn.

Høvik Nordre ble etter hvert et av de beste jordbruk i bygda. Plahte innførte blant annet Jersykyr fra England.

Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke fra andre ekteskap, Marie, overtok gården med Otto Haug som bestyrer. Marie kjøpte området Ramstadsletta av gården Ramstad.

En av døtrene fra andre ekteskap, Marie, døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.

I 1900 gjorde bestyreren Otto Haug forsøk med grønnsakdyrking på gården. Etter hvert hadde gården et av landets største grønnsaks- og plantegartnerier, Ramstad gartneri, med et areal på vel 250 mål. Det ble dyrket grønnsaker, meloner og tomater, dessuten snitteblomster og stauder (flerårige platner). Gatrneriet leverte til nesten hele Norge.

Gården hadde også et stort fjøs med kuer som forsynte Høviks beboere med varm nysilt melk morgen og kveld.

Etter hvert ble også Nordre Høvik utparsellert, og omkring 1970 ble gårdsbebyggelsen revet i forbindelse med byggingen av Norconsults store forretningskompleks i Maries vei. Bygningen ble senere overtatt av Saga Petroleum, og i 2012 – 2013 ble kontorbygningene omgjort til leiligheter. Området mellom Fjordlenken og Plahtejordet barnehage ble lenge omtalt som "Gårdstunet". Man kan se rester av den gamle låvebroen. Se bilde ovenfor. Hele området er i dag bebygget.

 

Plasser og andre eiendommer under Nordre Høvik

Båtstø
Se egen omtale

Saltbuvollen − Sarbuvollen
Se egen omtale

Fagerstrand
Se egen omtale

Granly
Se egen omtale

Høvik bad, Lille Høvik og Tuft
Se egen omtale

Solbakken og Villa Solares
Se egen omtale

Plahtevillaen − Høvik gårds hovedbygning
Se egen omtale

Høvik kirke
Se egen omtale

Hundebitt
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården Ramstad bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687. Eiendommen fikk senere navnet Hundebitt.

Tørtberg
Se egen omtale


Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915−2015. Vellet

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Bærumskart

Klubbhuset til Høvik Idrettsforening 2019. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Medlemmer i idrettsforeningen lager symbolet for Kong Haakon 7. i 1942. Kilde: Bærum bibliotek
Høvikbanen 1956. Her ser vi skytebanen til høyre. Kilde: kart.1881
Ishockeybanen 2019. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Gressbanen 2019. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Skyterbanen